Vi har så altfor lett for å tro at bredbåndet er kommet for å bli. Det er det ikke. Selv romerrikets veinett var forgjengelig, og da ikke fordi noen fant opp noe bedre.

Internettet er et meget skjørt og skrøpelig byggverk som hviler på en blanding av forretningsinteresser, stor godvilje og dugnadsånd – så lenge enkelte instanser som USAs Handelskammer finner det for godt. Noen av de mest sentrale funksjonene er lagt noe tilfeldig ut til private firma, andre utføres på dugnad og atter andre vedtas på allmøter. Det trengs bare en neutronbombe eller to, ganske små neutronbomber, eller noen gravemaskiner, så får du ikke tak i så mye som en pizza, og hvis det varer, går banken din konk på tre dager.

Rammes de nye «smarte» strømmålerne, kan du selv regne deg fram til hvor lang tid det tar før du får en ny som virker så du får strøm igjen i huset. Da strømmen slo ut delstaten New York i 1993, var leveringstida på de større transformatorene som røyk – så vidt jeg kan huske – opptil seks måneder, så det ble nok mange provisoriske løsninger og tjuvkoplinger. Uten strøm virker bare mobilen din noen timer eller en dag – det husker turistene som satt landfast på Lombok under jordskjelvet for litt siden. De gammeldagse fasttelefonene gikk på strøm fra telenettet, mens de nye IP-telefonene må ha 220 Volt for å virke. Dette er teknologier som bare kom og satte seg fast, uten at noen grep inn for å sikre samfunnsikkerheten. Det begynte smått, men ble stort og betydningsfullt. Les mer…